Tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav

Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven gjør at det har blitt enklere å inndrive pengekrav som debitor ikke har rettet innvendinger mot.

Bakgrunnen for det nye regelverket som trådte i kraft 1. januar 2006 - er at mange kreditorer slet med tregheten som forelå i inkassosystemet. Mange skyldnere har i realiteten ikke innvendinger mot et krav, men finner det rett og slett ikke bryet verdt å svare verken på krav, varsler eller forliksklage. Heller ikke møter de opp til behandling i forliksrådet, og fordringshaver kunne, slik systemet var tidligere, først etter en uteblivelsesdom omsider begjære utlegg for kravet sitt. Mange skyldnere benyttet også det gamle systemet til å trenere betaling.

Dette kan man nå unngå. Det er foretatt endringer/inntatt nye bestemmelser i tvangslovens kap. 7 om utlegg.

Som tidligere er grunnvilkåret at man har et pengekrav, og at det foreligger tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlag er opplistet i tvangsl. § 4-1, mens de særlige tvangsgrunnlag (og det som er av interesse i denne sammenheng) fremgår blant annet av tvangsl. §7-2.

Det nye er § 7-2 litra f, hvor det følger at et "skriftstykke fra fordringshaver selv" kan være tvangsgrunnlag. Av selve ordlyden følger ikke noe krav til innholdet i et slikt skriftstykke, utover at det må vise kravets grunnlag og omfang. Et kravsbrev som redegjør for bakgrunn, grunnlag og kravets størrelse må derfor kunne anses for å oppfylle vilkårene.

Et slikt skriftstykke er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivelseskostnader.

Før man kan igangsette direkte tvagsfullbyrdelse, må det sendes et vanlig § 4-18 varsel. Dette følger av ordlyden i § 4-18 selv som jo beskriver inndrivelse på basis av de særlige tvangsgrunnlag.

Adgangen til direkte tvangsinndrivelse har noen begrensninger i fht vanlig utlegg. Begjæring kan kun fremsettes ved saksøktes hjemting - formuesverneting kan ikke benyttes. (§7-3, 2. ledd)

Videre er det ikke som i de vanlige tvangsinndrivelsestilfelle at man "ved vesentlig vanskeliggjort" kan unnlate meddelelse av begjæringen. En begjæring etter § 7-2-litra f må alltid forlegges saksøkte (§ 7-6, 3. ledd).

Når det gjelder selve gangen i en slik direkte tvangsfullbyrdelse, er rett og slett poenget at men begjærer utlegg og samtidig ber om forliksklage. Det er mao. motsatt av det gamle systemet, hvor man først etter div purringer mm. inga forliksklage for deretter å kunne gå til utleggsbegjæring.

§7-5, 2. ledd oppstiller vilkår til begjæringen; den må også oppfylle tvistemålslovens krav til forlikslage (tvml. § 277, 1. ledd er inntatt nedenfor). I tilegg, og dette er viktig, må saksøker i selve begjæringen opplyse om det er ønskelig med forliksrådsbehandling dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet. Dette blir nærmest som en begjæring om "overføring" til forliksrådsbehandling.

Begjæringen skal så forlegges for saksøkte på vanlig måte med 14 dagers frist til å uttale seg. Det som er spesielt for direkte tvangsinndrivelse er at namsmannen når begjæringen forelegges for saksøkte skal "oppfordre saksøkte til å opplyse om sitt syn på kravet" (§7-6).
(dette kan sammenlignes med forliksrådets formular for tilsvar til en forlikslage - hvor man skal krysse av for om man akseptere kravet eller ikke).

I tilegg skal saksøkte oppfordres til å opplyse om han ønsker at namsmannen skal be saksøker kontakte saksøkte for en dialog vedr. nedbetaling, minnelig løsning eller lignende. Det ser nærmest ut som om namsmannen har påtatt seg forliksrådenes rolle /deler av den.

I forbindelse med at begjæringen forelegges, blir saksøkte også opplyst om at dersom han har innvendinger, men ikke fremmer ønske om at saksøker skal kontakte han for dialog, så vil saken bli behandlet i forliksrådet, alternativt hevet.

Heving skjer i de saker det reises innvendinger fra saksøkte, mens saksøker ikke har bedt om "overføring" til forliksrådsbehandling i begjæringen.

Gangen videre er regulert/beskrevet i § 7-7;

Hvis saksøkte har bedt om dialog innen 14 dager fra begjæringen forelegges (§7-6), skal så namsmannen kontakte saksøker og anmode om at saksøker kontakter motparten for en slik dialog.

§7-7, 2 ledd, 3.pktm. Dersom det er reist innvendinger mot kravet, men saksøkte ikke ber om bistand for dialog, blir saken overført til behandling i forliksrådet forutsatt at saksøker har bedt om dette i begjæringen.

§7-7, 2. ledd, 4.pktm: Dersom det reises innvendinger, men saksøker har ikke har bedt om "overføring" til forliksrådet, blir saken hevet.

Hva som skjer dersom saksøker ikke tar kontakt, eller man tar kontakt uten at de fører til en konkret løsning er ikke helt enkelt å lese ut av bestemmelsen, men av § 7-7, 2.ledd siste pkt. heter det: Dersom saksøker ikke har bedt om "annet" innen en måned eter at han ble anmodet om å ta kontakt med saksøkte for dialog, så skal saken behandles etter bestemmelsens 3. og 4. pkt. (da er man altså tilbake til enten forliksrådsbehandling eller heving, jfr. ovenfor.)

Hvis saken blir hevet, er det et spørsmål om man kan reise ny sak ved å ta ut en "vanlig" forliksklage senere.

Det som er viktig å huske er følgelig: sørg for å i begjæringen gjøre det klart at dersom det reises innvendinger bes om en "overføring" til forliksrådsbehandling. Saksøker har da heller ikke noe å tape på at man inntar en slik begjæring i begjæringen, da saksøker er gitt en angrefrist - saksøker kan trekke tilbake begjæringen om overføring til forliksrådsbehandling, og rett og slett la saken "dø". Av § 7-7, 2. ledd, 6.pktm., fremgår at melding om at man angrer (på at man har bedt om overføring) må være kommet frem til namsmannen før innkalling til forliksrådet eller meddelelse om heving er sendt.

Vedlegg:
tvangsl: §§ 7-2 litra f, 7-5, 7-6 og 7-7
tvml. § 277, 1. ledd

§7-2. Tvangsgrunnlag
Tvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene:

(f)
Skriftstykke som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang. Skriftstykket er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader. 6

§7-5. Begjæringens innhold
Foruten å oppfylle kravene i §5-2 skal utleggsbegjæringen opplyse om saksøktes fødselsdato. For juridiske personer som er registrert i Foretaksregisteret, 1 skal foretaksnummeret opplyses.
En begjæring om utlegg etter §7-2 bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvistemålsloven 2 §277 første ledd. Begjæringen skal opplyse om saksøker ønsker behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet.

§7-6. Foreleggelse av begjæringen
Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, 1 skal begjæringen meddeles 2 saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. 3 Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan 4 samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.
Ved begjæring om utlegg etter §7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.
Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. 5 Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter §7-2 bokstav f.

§7-7. Beslutning om å holde utleggsforretning. Behandling i forliksrådet 1 m.m.
Når saksøkte har uttalt seg eller fristen for å uttale seg har løpt ut, avgjør namsmannen om utleggsforretning skal holdes.
Ved begjæring om utlegg etter §7-2 bokstav f skal namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte dersom saksøkte har bedt om det innen fristen etter §7-6. Samtidig skal saksøkeren gis de opplysninger namsmannen finner å kunne gi. Har saksøkte ikke bedt namsmannen om det, skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes. Dersom saksøkte har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren ikke har ønsket behandling i forliksrådet, skal namsmannen heve saken. Saksøktes innvendinger legges ved underretningen til saksøkeren. Saksøkeren kan ombestemme seg med hensyn til behandling i forliksrådet dersom melding om det kommer fram til namsmannen før innkalling til forliksrådet eller meddelelse om heving er sendt. Dersom saksøkeren ikke har bedt om annet innen en måned etter at namsmannen anmodet saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte, skal namsmannen behandle saken etter tredje og fjerde punktum i leddet her.


Tvistemålsloven
§277.
1. Forliksklagen skal inneholde partenes navn og en kort forklaring om sakens gjenstand.
2. Den inngis til forliksrådet gjennom prosesskrift eller muntlig.
3. Inngis en forliksklage av en inkassobevillingshaver 4 eller en advokat under inkassovirksomhet, jf. inkassoloven 5 §2, som prosessfullmektig for en klager, skal det ligge ved forliksklagen en gjenpart av betalingsoppfordringen etter inkassoloven 4 §10, jf. §12.

Utviklet av Grafisk Senter